Arven fra en ildsjel!
Den talentfulle 2003/2004-årgangen har i år spilt J17 1.divisjon, ledet av to nye trenere i Fet, Nicklas Amundsen og Kristian Hage. Sesongen ble lærerik, med mange tøffe matcher og en super gjennomført Dana-cup som endte med B-finale.
For å høre mer om sesongen til J17 dro vi på leting etter den ene halvdelen av den eminente trenerduoen for jentene, nemlig Nicklas Amundsen. På forhånd var vi tipset om at den sikreste måten å få tak i Nicklas på, var å oppsøke et av solariumene i Lillestrøm. Sett dere på Brun og Blid, sa den anonyme tipseren til oss, det tar garantert ikke lang tid før han dukker opp. Og ganske riktig, bare minutter etter at vi har satt oss til rette i stolen går døren opp, og Nicklas er på vei inn i lokalet. Praten dreier raskt inn på fotball, og Nicklas som fortsatt er aktiv forteller at det er deilig å være tilbake på banen igjen etter korsbåndskaden som holdt han utenfor det meste av 2018 og 2019.
Da jeg signerte for Fet visste jeg ikke om jeg noen gang ville komme tilbake på fotballbanen igjen, begynner Nicklas med en alvorlig mine. Jeg har vært gjennom flere alvorlige kneskader, og da det smalt igjen i mai 2018 så tenkte jeg vel at det var over for godt. Samtidig har jeg lenge hatt en drøm om å prøve meg som trener, og etter årevis som instruktør på diverse fotballskoler og akademier så følte jeg at tiden var inne. Da jeg i tillegg fikk med meg min gode venn, Kristian Hage, som hadde trenererfaring fra tidligere så var det ingen tvil. Jeg har ikke angret et sekund, smiler Nicklas. Fet er en utrolig fin klubb å komme til. Det er veldig mange hyggelige mennesker i klubben, både foreldre og andre trenere som man møter daglig på feltet. Folk er lette å snakke med og det er flinke folk i klubben som legger til rette for alle selv om det er mange lag og mange hensyn å ta. I tillegg satser klubben på trenerkompetanse, og jeg ønsker å lære mer gjennom kurs og erfaring, fortsetter han.
Både Nicklas og Kristian har en lang karriere fra aldersbestemt i Lillestrøm og seniorfotball i Skedsmo bak seg. Kristian var sågar innom juniorlandslaget i sine yngre dager, og de har tilegnet seg mye fotballkunnskap gjennom mange trenere på høyt nivå. Begge har vokst opp med å følge foreldrene sine på frivillig arbeid i Lillestrøm Sportsklubb, og vet godt hva som ligger i begrepet «ildsjel». Nicklas sin mor mottok selveste «æresmedlemmenes hederspris» på kretstinget tidligere i år for sin innsats gjennom over 30 år i LSK. Eplet faller ikke langt fra stammen og forhåpentligvis beholder vi begge i blått og rødt i mange år fremover.
1.august debuterte Nicklas i den blå trøya, etter månedsvis med hard jobbing på sidelinjen. Nicklas blir en viktig bidragsyter for a-laget i 2020. En ekte kriger på banen, som alltid gir 100% for laget sitt. En ledertype som aldri gir seg, og går foran med innsats og oppofrelse. Ikke ulik et av hans store idoler, Ngolo Kante. Nicklas er Chelsea-patriot, og Kante med sine store ballvinneregenskaper er spilleren han strekker seg etter. Jeg beundrer Ngolos lagmoral, hans evne til å gjøre de rundt seg bedre og gjør alt for å bli mest mulig lik han, sier Nicklas, og redaksjonen lurer på om det er nettopp derfor han observeres så ofte i dette lokalet. Nicklas smiler unnvikende, flakker med blikket og svarer som sitt andre store idol, Torodd fra tv-serien Wunderland: «men altså, det kan ha sine fordeler det også», før han raskt skifter tema til mer trenerprat.
Vi er heldige som har en læringsvillig gjeng å jobbe med, og gjennom sesongen har vi tatt store steg som lag. Vi har i år bestått av 15 og 16 åringer, med flere hospitanter fra jenter 14 i 17-årserien, begynner han. Vi visste det ville bli tøft, men det er veldig talentfulle årganger som vi vet har hatt godt av matchingen. Neste år kan vi spille i samme serien med det samme laget, mens mange av motstanderne våre fra i år har blitt for gamle. Det ser jeg veldig frem til, og jeg har klokketro på at vi skal utvikle oss videre og hevde oss i neste års 1.divisjon sier Nicklas selvsikkert.
Allerede i år viste vi tendenser til at vi matchet nivået, med noen ordentlige solide prestasjoner. Borteseieren mot Kongsvinger var veldig morsom, da de har vært vår største nemesis de siste årene fortsetter han samtidig som ansiktet lyser opp. Det definitive høydepunktet i sesongen må likevel sies å være Dana Cup, smiler han. Det var en fantastisk tur sosialt og et herlig samhold i gruppa. De levde virkelig opp til Fet IL’s verdier, sier Nicklas muntert. Positive, aktive og ikke minst inkluderende. Sportslig sett ble det også en suksess. Jentene ble bedre og bedre for hver kamp, holdt nervene under kontroll i straffespark-konkurranser og kvalifiserte seg til slutt for B-finalen. Der ble det en veldig spennende og god kamp, og selv med store sjanser mot slutten av kampen endte det med tap etter ekstraomganger. Skuffende der og da, men alt i alt en gedigen opptur, konkluderer Nicklas. Men nå er det ledig rom, sier han og titter lengselsfullt mot en åpen dør til rom nr.8. Å kjenne varmen fra solariumslampene en kald vinterdag er den beste følelsen i verden, avslutter han før han spretter opp og lukker døra møysommelig bak seg. Klar for en ny avslappende runde med sol og varme, mens han kan drømme seg bort og legge nye slagplaner for laget sitt i 2020.
Vi gleder oss til å se Nicklas på banen i 2020, og ikke minst på trenerbenken for J17!
Kalender
|